I dette blogginnlegget skal vi se på hva biomimetikk kan lære oss om teknologi basert på visdommen bak naturens evolusjon.
Alt i naturen har utviklet seg til å ha en form som tjener et bestemt formål. Den strømlinjeformede kroppen til en fisk er det mest åpenbare eksemplet. De strømlinjeformede kroppene deres reduserer luftmotstanden i vannet, slik at de kan svømme raskere. Skjellene på en fisks kropp reduserer også luftmotstanden, slik at den kan svømme raskere. De forskjellige formene som har utviklet seg i naturen er et resultat av millioner av år med optimalisering for miljøet sitt. Strukturene og funksjonene til disse organismene er ikke bare for deres egen overlevelse, men kan gi viktige ledetråder til å løse problemene vi står overfor.
For eksempel oppdaget NASA-forsker Brian M. Walsh i 1980 at haier har små nupper på skjellene sine som reduserer vannmotstanden, slik at de kan svømme raskere. Denne unike skjellstrukturen lar haier bevege seg i utrolige hastigheter i vannet. I OL i Sydney i 2000 konkurrerte mange idrettsutøvere i haiskjallsbadedrakter, som har små nupper på overflaten som haiskjell. En av dem, Ian James Thorpe, vant tre gullmedaljer. Dette er et godt eksempel på hvor effektivt naturinspirert design kan være.
Biomimetikk, praksisen med å hente inspirasjon fra naturen til å designe verktøy og maskiner, kan virke som en ny utvikling, men røttene er eldgamle. Gamle sverd og pilspisser ble modellert etter de skarpe klørne eller tennene til dyr, og skjold brukt i krigføring lignet skallene til skilpadder. Disse eksemplene viser at mennesker har en lang historie med å observere naturen og utvikle verktøy inspirert av den. Selv i moderne tid har denne biomimetiske ingeniørkunsten blitt brukt på mange felt, særlig borrelåsen, som ofte brukes i klær. Den ble oppfunnet av den sveitsiske ingeniøren George de Mestral, som så tistelfrø feste seg til klærne sine etter en tur til fjells. De unike strukturene og funksjonene til levende ting spiller en stadig større rolle i vårt daglige liv.
Så hvorfor har biomimikk fått så mye oppmerksomhet de siste årene? En grunn er teknologiske fremskritt. Teknologiske fremskritt har gjort det mye tydeligere å analysere egenskapene til livet rundt oss og enklere å anvende dem. For eksempel var det tidligere vanskelig å simulere strukturen til komplekse organismer, men takket være fremskritt innen høyoppløselig bildebehandling og nanoteknologi kan vi nå gjenskape strukturen til mikroskopiske organismer nøyaktig. Et eksempel er en haiskjoldsdrakt, et annet er et lotusblad. Overflaten på et lotusblad er dekket med veldig fine nupper og har et svakt voksaktig stoff som hindrer det i å bli vått. Når vann renner over bladet, blir ikke selve kronbladet vått, så smusset på overflaten vaskes bort med vannet, slik at det alltid holder seg rent. Forskning pågår for å anvende denne teknologien på vanntett glass, vanntett maling og andre materialer som automatisk vasker bort smuss når vann kommer i kontakt med dem.
En annen grunn er at det er relativt enkelt å finne løsninger. Nyere teknologiske fremskritt har ført til utviklingen av bittesmå flyvende maskiner, og konvensjonelle motorer fungerer ikke bra for dem. Ved å studere hvordan insekter flyr, kan vi imidlertid forvente å forbedre flykapasiteten deres, samt evnen til å endre hastighet og retning etter eget ønske. Disse eksemplene viser at biomimetikk ikke bare handler om å etterligne naturen, det handler om å fremme løsningene som naturen tilbyr.
Biomimetikk kan virke enkelt i starten, siden det etterligner naturen rundt oss for å gjøre fremskritt. Det krever imidlertid en klar følelse av formål og konstant observasjon, ettersom vi må oppdage og tilpasse ønsket atferd fra de utallige livsformene rundt oss. Det er dette biomimetikk handler om: å utvinne informasjonen vi ønsker fra organismer som har utviklet seg over milliarder av år, og deretter faktisk teknologiisere og utvikle den videre. Det finnes uendelige lærdommer å lære av livets evolusjon, og å oversette dem til teknologi for å forbedre menneskers liv er noe vi bør fortsette å forfølge.
