I dette blogginnlegget skal vi se på hvorfor du fortsatt bør lære C midt i raskt skiftende programmeringsspråk og dets grunnleggende verdi.
Det finnes en vits blant informatikkstudenter. De sier at instituttet vårt egentlig ikke heter Institutt for informatikk, men snarere Institutt for kodeslaver. Dette uttrykket gjenspeiler virkeligheten informatikkstudenter står overfor med et snev av selvironisk humor. Programmering er ikke bare et akademisk fag, men en ferdighet som krever en betydelig investering av tid og konstant øvelse, og dette uttrykket avslører tydelig vanskelighetene de står overfor. Evnen til å kode programmer er så viktig at den berettiger en slik påstand.
Med inntoget i det 21. århundre har datamaskiners prosesseringshastighet økt i et skremmende tempo. Likevel er datamaskiner fortsatt bare maskiner som opererer i henhold til kommandoer gitt av mennesker. Derfor er viktigheten av å gi kommandoer til datamaskiner, eller programkoding, fortsatt like viktig som alltid. For å kunne kode må man først studere programmeringsspråk, og det finnes mange av disse. Fra det mest grunnleggende maskinspråket som kun består av 0-er og 1-er, til JAVA som brukes til Android-apputvikling, finnes det et bredt spekter av språk å velge mellom. Programmeringsspråk er mer enn bare verktøy; de er essensielle for utviklere for å utøve kreativiteten sin og løse komplekse problemer.
Selv folk som ikke er kjent med programmeringsspråk har sannsynligvis hørt om C. Selv jeg, som ikke visste noe om programmering før jeg begynte på universitetet, kjente navnet C. Og det første programmeringsspråket jeg lærte var C. C er et programmeringsspråk utviklet av Dennis MacAlistair Ritchie ved Bell Labs i 1972. Programmeringsspråket som ble utviklet av Bell Labs før C, ble kalt B, etter bokstaven B i Bell, så C ble oppkalt etter den neste bokstaven i alfabetet. Fra 2014 er det et 32 år gammelt programmeringsspråk, men sammen med JAVA er det et av de mest brukte programmeringsspråkene i verden.
Det er flere grunner til at det fortsatt er mye brukt til tross for at det er over 30 år gammelt. Den største grunnen til at C fortsatt er mye brukt i informatikk er fordi det er veldig raskt. For å kunne gi kommandoer til en datamaskin på andre språk enn maskinspråk, er det nødvendig å konvertere dem til maskinspråk som datamaskinen kan forstå. C er imidlertid unikt ved at det kan leses direkte av en datamaskin uten noen spesielle prosedyrer. Denne typen språk kalles et native kompileringsspråk. For eksempel kan en koreansk person som snakker flytende japansk forstå koreansk og japansk så snart de hører dem, men de må slå opp ord i en ordbok og oversette dem når de hører engelsk. På samme måte kan datamaskiner gjenkjenne maskinspråk og det native kompilerte språket C umiddelbart, men andre språk må oversettes til maskinspråk av en kompilator før kommandoer kan utføres. Av denne grunn danner C kjernen i moderne datasystemer, og dets betydning vil neppe avta med det første.
Hastigheten er en stor styrke, men den har også ulemper. I motsetning til mange moderne programmeringsspråk støtter ikke C automatisk diverse funksjoner for programmerernes bekvemmelighet. For eksempel har Java, et programmeringsspråk som er mye brukt sammen med C, en rekke API-er (Application Programming Interfaces). Et API er en samling forhåndskrevne funksjoner for programmeringsvennlighet, som forenkler komplekse funksjoner og gjør programmererens arbeid enklere. Den har imidlertid ulempen at det tar tid å kalle og behandle API-et. På den annen side krever C at programmerere programmerer disse oppgavene direkte, noe som krever mer manuelt arbeid.
Denne egenskapen til C er en stor utfordring i seg selv, men samtidig gir den programmerere mer frihet. Siden brukerne kan kontrollere alt selv, har de muligheten til å forstå grundig hvordan programmer fungerer og optimalisere dem. Dette er en av grunnene til at C fortsatt spiller en viktig rolle innen informatikk.
Nå som du har en grunnleggende forståelse av C-språket, la oss se på et enkelt eksempel på hvordan man koder i C.
#include
int main () {
printf(“Hei verden!\n”);
0 tilbake;
}
Koden ovenfor er et program som skriver ut uttrykket «Hello world!», som alle som har studert C vil ha skrevet minst én gang. #include øverst angir header-filen som skal brukes i dette programmet. En header-fil er en fil som inneholder syntaksreglene som skal brukes i et program, og stdio.h er en header-fil som inneholder den mest grunnleggende syntaksen. I tillegg finnes det math.h, som inneholder matte-relaterte funksjoner, og string.h, som inneholder streng-relaterte funksjoner.
Den andre linjen, int main(), deklarerer en ny funksjon. I C-språk må du bruke funksjoner for å implementere ønsket oppførsel. På dette tidspunktet må du definere formen på funksjonens beregningsresultat, funksjonsnavnet og verdiene som skal skrives inn utenfra når funksjonen starter. Int-tall i begynnelsen indikerer at verdien som skal mottas etter beregningen er et heltall, og main indikerer funksjonsnavnet. Verdiene i parentes er verdier mottatt utenfra når funksjonen starter. I dette tilfellet er det ingen variabler som kan mottas utenfra, så de står tomme.
De krøllparentesene {} angir begynnelsen og slutten av funksjonen, og innholdet i funksjonen skrives mellom dem. Her implementerer vi innholdet for å skrive ut frasen «Hello world!» og avslutte funksjonen, men du kan legge til forskjellige funksjoner hvis du vil. Du kan for eksempel kontrollere programflyten ved hjelp av betingelsessetninger og løkkesetninger, eller administrere data effektivt ved hjelp av arrayer. Dette er en god måte å øve på logisk tenkning som er nødvendig for å løse komplekse problemer utover enkle utdataprogrammer.
I tillegg til det som er beskrevet ovenfor, har C-språket ulike programmeringssyntakser som kan brukes til å implementere enda mer komplekse funksjoner. Med sin enkelhet og hastighet brukes C-språket til å implementere de mest grunnleggende funksjonene i ulike programmer. Hvis programmering er grunnlaget for datateknikk, kan C-språket betraktes som grunnlaget for programmering. Det er viktig for datateknikerstudenter å lære ulike andre språk basert på C-språk og øve på å bruke dem effektivt.
Til syvende og sist er C-språket som et kompass som gir grunnleggende veiledning for å navigere i det enorme havet av datateknikk. Å bli dyktig i dette språket går utover å bare lære programmeringsferdigheter og fungerer som et viktig grunnlag for å få en dyp forståelse av datamaskiners interne virkemåte og logisk tenkning. I fremtiden vil mange studenter kunne styrke sine programmeringsgrunnleggende evner gjennom C og fortsette å utvikle kreative og innovative teknologier.
