Er menneskehetens undergang dømt, eller en ny begynnelse for evolusjonen? Vi utforsker fremtiden til Homo sapiens i sammenheng med teknologiske fremskritt og miljøendringer.
Før vi begynner, er det viktig å definere ordet «apokalypse». Hvis du slår opp ordet apokalypse, defineres det som «slutten på en pågående hendelse eller et fenomen». Når vi snakker om slutten på Homo sapiens, mener vi at det ikke lenger vil være mennesker i det 21. århundre.
I begynnelsen var mennesker ikke noe spesielt. Klørne deres var veldig korte sammenlignet med andre rovfugler, noe som ikke hjalp med selvbeskyttelse, og de hadde ingen pels på kroppen, noe som gjorde dem sårbare for svingende temperaturer – de tålte ikke iskald kulde i det hele tatt. Men grunnen til at vi er her i 2017, og regjerer som den beste arten på jorden, er fordi vi er så intellektuelt avanserte sammenlignet med andre arter. Utviklingen av hjernen vår har gjort det mulig for oss å lagre store mengder informasjon, og vi har utviklet kunstig intelligens (KI)-systemer som AlphaGo som er langt mer beregningsdyktige enn mennesker. Vi har også brukt avanserte teknologier som var utenkelige tidligere, for eksempel bruk av stamceller for å lage nye menneskelige organer. Men selv om vi oppnår disse store bragdene, vil vi dø ut.
Når folk tenker på menneskehetens utryddelse, ser de ofte for seg et scenario der mennesker blir selvdestruert av menneskeskapt teknologi. Dette er et vanlig tema i mange science fiction-filmer (SF). For eksempel, i Terminator-serien, lager mennesker kunstig intelligente roboter for å bidra til å fremme menneskeheten, men til slutt ødelegger robotene menneskeheten og tar over planeten. Et annet eksempel er Resident Evil-serien, der bioteknologien som mennesker bruker for å fremme menneskeheten fører til ødeleggelse av planeten av udødelige, menneskeetende zombier. Som i disse filmene, kan utryddelse faktisk skje hvis mennesker mister kontrollen over teknologien sin.
Men utryddelse kan også være forårsaket av ny evolusjon, og det er derfor vi tror slutten for Homo sapiens kom. Det har faktisk vært mange, mange arter på jorden, og mange av dem har blitt utryddet. Utryddelse betyr imidlertid ikke nødvendigvis at en art er helt borte, fordi mutasjoner skjedde blant avkommet, og individer med bedre egenskaper overlevde og beholdt de gjenværende egenskapene til sine forfedre. For eksempel lignet Homo erectus på moderne mennesker, hadde sin egen kultur og hadde til og med et språk. Til tross for likhetene med oss, ble neandertalerne utryddet, men den nåværende Homo sapiens utviklet seg fra Homo erectus-arten og ble mer avansert. På denne måten kan vi forstå utryddelse ikke bare som noe som var der og så forsvant fullstendig, men noe som er annerledes og forskjellig fra våre forfedre. Kategoriseringen av arter i utgangspunktet er også en kunstig handling, og liv kan forstås som et resultat av kontinuerlig evolusjon.
I likhet med Pasteur, som hevdet at alt liv oppsto fra annet liv, har vi mange egenskaper som vi arvet fra våre forfedre, en prosess vi går gjennom for å bedre tilpasse oss vårt skiftende miljø.
Slutten på Homo sapiens kan bokstavelig talt bety slutten på alle mennesker slik vi kjenner dem i dag, drept av atomvåpen eller biologiske våpen de selv har laget. Slutten på Homo sapiens kan imidlertid også bety at kunstig intelligente roboter vil erstatte armene i våre organiske komplekser, eller at arten selv vil utvikle seg biologisk og bli en helt annen art, og Homo sapiens vi kjenner vil slutte å eksistere.
