I dette blogginnlegget skal vi diskutere hvorfor egoistiske organismer noen ganger velger altruistisk atferd, og hypotesen om tilbakevendende gjensidighet som forklarer det.
Gjøken, kjent for sitt urverksrop for å fortelle klokken, er også kjent for å legge egg i reirene til andre fugler av sin art, som svier og sangfugler, når det er på tide å oppdra ungene sine. Gjøker er godt kjent for sin evne til å bruke andre fugleres reir til å formere seg, i stedet for å bygge sine egne. Dette er en overlevelsesstrategi for å øke reproduksjonssuksessen, og den er veldig effektiv, spesielt siden de ikke trenger å ta vare på ungene sine selv. Faktisk, når det er på tide for en hunngjøk å legge eggene sine, vil hun nøye observere andre hunnfugler av sin art og deretter dytte ett egg ut av reiret og erstatte det med sitt eget. Gjøkens egg er ofte større og har en annen farge enn reirungenes, men reirungene legger enten ikke merke til dem eller ignorerer dem. Den resulterende gjøkeungen dytter instinktivt bort ungene og eggene til de andre fuglene som skal være i reiret og vokser til voksen alder ved å spise fra den falske moren. Gjøkeunger er svært aggressive og vil instinktivt dytte andre egg og unger ut av reiret. Dette gjør at de kan være de eneste overlevende i reiret og monopolisere alle ressurser.
Denne oppførselen får folk til å forbanne gjøk fordi de tror de er slemme og egoistiske. Denne oppførselen kan virke svært umoralsk og egoistisk fra et menneskelig perspektiv. Imidlertid er de fleste levende ting i verden også egoistiske. I naturen oppnås overlevelse ofte gjennom konkurranse og konflikt, og det er ikke uvanlig å ofre andre organismer for sin egen overlevelse og reproduksjon. De lever på bekostning av andre individer for sin egen fordel, slik som løver som spiser hjort og mennesker som spiser kyr og griser. I naturen overlever organismer på toppen av næringskjeden ved å predatere på de nederst, noe som er en viktig faktor for å opprettholde balansen i økosystemet. Det er imidlertid ikke alltid egoistisk oppførsel; noen ganger engasjerer egoistiske mennesker og dyr seg også i altruistisk oppførsel, og en hypotese som bidrar til å forklare hvorfor er hypotesen om gjensidig gjensidighet. Altruistisk oppførsel er generelt definert som oppførsel som er i strid med ens egeninteresse, men det kan også være en strategi som maksimerer et individs fordel under visse forhold.
Selv om det er naturlig for altruistiske mennesker å handle altruistisk, finnes det spesifikke grunner til at egoistiske mennesker handler altruistisk. Sann altruisme er en handling der man gir uten å forvente noe tilbake, men i mange tilfeller kan altruistisk atferd være et strategisk valg med langsiktige belønninger i tankene. Gjensidighetshypotesen illustreres best av fangens dilemma-situasjon, som beskrives som følger. Dette dilemmaet illustrerer hvordan en interaksjon mellom to personer kan utfolde seg. For det første er det to egoistiske fanger, A og B. De sitter i forskjellige celler og kjenner ikke den andres oppførsel. De har to alternativer: de kan anklage den andre for en forbrytelse, eller de kan nekte for det og si at de ikke begikk forbrytelsen. Deres valg bestemmer straffen de får.
I fangens dilemma-situasjon virker det best for begge å nekte forbrytelsen og sone ett år hver. Dette er resultatet av et samarbeidsvalg, som er det optimale utfallet som kan oppstå når gjensidig tillit er etablert. Imidlertid anklager begge fangene den andre og dømmes til tre år hver, av følgende grunner. I denne situasjonen fører et individs rasjonelle valg til et kollektivt irrasjonelt utfall. For det første, i A's situasjon, hvis B nekter forbrytelsen, er det mer fordelaktig for A å anklage den andre personen og ikke bli dømt enn å nekte forbrytelsen og få en dom på ett år.
Hva skjer hvis denne situasjonen ikke er en engangshendelse, men gjentas mange ganger? I disse gjentatte situasjonene justerer individene sin atferd i lys av den andre personens atferd. Den beste situasjonen for både A og B ville være å begge nekte for sin skyld og få et år hver gang valget gjentas.
Et godt eksempel på denne hypotesen er den koreanske tradisjonen med «pum-at-i». Denne tradisjonelle kulturen med gjensidig samarbeid spiller fortsatt en viktig rolle i det moderne samfunnet. Tidligere, i den travle jordbrukssesongen, hjalp naboer hverandre når de manglet arbeidskraft, og de som fikk hjelp hjalp naboene sine neste gang de trengte det.
Kjernen i gjensidighetshypotesen er at når folk tror at de vil møte hverandre mange ganger, etableres gjensidige relasjoner og altruistisk atferd oppstår blant mennesker som vurderer langsiktige gevinster og tap. Denne altruistiske atferden styrker sosiale bånd og gagner både individer og grupper på lang sikt. Men det er åpenbare begrensninger ved denne hypotesen, noe som forklarer hvorfor vi ser så mye altruistisk atferd rundt oss.
Dette hjelper oss å forstå hvordan altruistisk atferd er et komplekst og mangefasettert fenomen. Altruisme er kanskje ikke bare et spørsmål om moralsk valg, men en evolusjonær strategi for overlevelse og velstand. Selv nå finnes det utallige eksempler på altruistisk atferd blant arter på jorden, fra insekter til dyr og mennesker, og forskningen fortsetter å utvikle mer komplette hypoteser for å forklare dem. Disse studiene gir viktige ledetråder til å forstå de komplekse samspillene mellom mennesker og natur, og gir muligheten til å få dypere innsikt i vår sosiale atferd.
