I dette blogginnlegget skal vi utforske hvorfor humaniora blir stadig viktigere, til tross for at de ikke blir sett på som noen praktisk verdi. Bli med oss når vi vurderer humanioras rolle i den moderne verden.
I løpet av de siste årene har interessen for humaniora vært økende, og humanistiske bøker har blitt et vanlig syn på bokhandlenes bestselgerlister. Dette fenomenet er ikke bare en forbigående trend, men en revurdering av humanioras betydning i det moderne samfunnet. Spesielt etter hvert som humanioras betydning har økt, har det blitt utgitt selvhjelpsbøker som anbefaler å lese humaniora for ulike aldersgrupper, fra elever på barneskolen til voksne. Disse bøkene bidrar til å løse ulike problemer som moderne mennesker møter i hverdagen og gir dybde til livene deres. Selvutviklingsbøker relatert til humaniora, som «Reklame med humaniora», «Humaniora nå» og «Humaniora møter ledelse i skogen», har blitt stødige selgere.
Private forelesninger og EBS-utdanningssendinger arrangerer også jevnlig forelesninger i humaniora, og humanistiske akademikere blir i økende grad stjerneforelesere. Denne trenden etter humaniora har smittet over på arbeidsmarkedet, med Samsung Groups SSAT som utvider antallet historiespørsmål, og Hyundai Motor Group som utvider sitt omfang fra koreansk historie til romersk og mongolsk historie. POSCO prioriterer de som har sertifiseringer i koreansk historie, og finanssektoren velger ut folk med humanistiske evner gjennom metoder som å lese intervjuer. Humanistisk kunnskap og tankesett har gått utover akademia, og spiller nå en viktig rolle i samfunnet og økonomien som helhet.
Hvorfor har humaniora, som ofte blir behandlet som «moteaktig», blitt så populært? Det er ikke bare en trend, men en grunnleggende forståelse av menneskeheten og kreativ tenkning som er essensielt i det moderne samfunnet. I en verden med rask teknologisk utvikling har folk et økende ønske om å utforske menneskets natur og verdier.
Er humaniora foreldet? Hvis vi deler humaniora inn i rene og anvendte disipliner, er humaniora rene disipliner som studerer mennesker, dvs. abstrakte konsepter. Hvis du tenker på anvendte studier som de som svarer på spørsmål om konsepter og skaper dem i praksis, kan du tenke at humaniora egentlig er ubrukelig når det gjelder å tjene til livets opphold. Midt i opptaksprøver og jobbkonkurranse har folk flest den oppfatningen at det å lese noen få linjer av Analects eller noen få linjer av Mencius ikke vil forbedre karakteren deres eller skape en spesifikasjon. Det sies spøkefullt at «hvis du vil studere humaniora eller filosofi og få en legitim jobb, dra til antikkens Hellas». I et samfunn der teknologi verdsettes over kunst, øker myndighetene finansieringen til universiteter som justerer studiene basert på industriens etterspørsel, og universitetene kutter ned på antallet humanistiske hovedfag som svar.
Men verdien av humaniora bør ikke nedvurderes fordi den ikke nødvendigvis er praktisk. Tvert imot utforsker humaniora menneskehetens natur, noe som gir rom for dypere tenkning og kreative ideer. Jo raskere teknologien endrer seg, desto mer verdifull blir menneskelige følelser, etikk og filosofisk tankegang. Tross alt er mennesker i sentrum for alt vi skaper.
Det finnes ingen fremtid for et land som forsømmer humaniora! Midt i krisen innen humaniora har land over hele verden etterlyst viktigheten av humaniora. I 2001 ble det holdt en akademisk konferanse i Japan med temaet «Humaniora og samfunnsvitenskapenes rolle og betydning i det 21. århundre». «Mangelen på balanse i forskningsmiljøet, på grunn av at vitenskaps- og teknologibegrepet er skjevt rettet mot naturvitenskapene, vil sannsynligvis hindre den kreative utviklingen av humaniora og samfunnsvitenskapene og påvirke utviklingen av naturvitenskapene negativt. Humaniora og samfunnsvitenskapene spiller ikke bare en komplementær rolle til naturvitenskapene, men har også potensial til å gi sine egne bidrag til vitenskap og teknologi ved å bruke andre ideer og metoder enn naturvitenskapene.» Derfor ble humanioraens uunnværlighet diskutert tidlig. I tillegg er det en voksende bevegelse i Europa og Nord-Amerika som understreker viktigheten av humanistisk utdanning. For eksempel styrker mange universiteter i USA sine liberal arts-programmer for å gi studentene et bredere perspektiv, noe som har en positiv innvirkning på samfunnet som helhet.
Steve Jobs, grunnleggeren av Apple, snakket også om viktigheten av humaniora og sa: «Det var studieprogrammet i humaniora jeg ble eksponert for ved Reed College, fra Platon og Homer til Kafka, som bygde Apple. Hemmeligheten bak våre kreative produkter er at vi alltid har ønsket å være i skjæringspunktet mellom teknologi og akademia.» Humaniora er mer enn bare en disiplin, de er en kilde til kreativitet, og de er på sitt beste når de smelter sammen med teknologi.
Konklusjon Kanskje moderne mennesker som er lei av den mekaniske verden, vender seg til humaniora som en måte å utforske seg selv og ta en mental pause. Humaniora, inkludert historie, filosofi, kultur og tankegang, utforsker de viktigste delene av menneskeheten og områdene som er nærmest det virkelige liv, som mennesker har skapt. Humaniora er kanskje de mest nyttige disiplinene fordi de utforsker mennesker og verden vi skaper. Jada, en maskin kan tegne et bilde bedre enn et menneske. Men kunstnerens fantasi og kreative evner er unikt menneskelige og kan ikke matches av en maskin. Ulike perspektiver kommer fra humaniora. Det er humanioras kraft å skape et borgerskap som er tolerant overfor ulike perspektiver og har et mangfoldig spekter av synspunkter. Humaniora gir oss også innsikten vi trenger for å reflektere over livene våre i dag og forberede oss på fremtiden. Det er mer enn bare kunnskap, det er en viktig del av å forme måten vi beveger oss fremover på. Humanistisk tenkning kan også være en viktig næring for utviklingen av teknologi og økonomi, og er avgjørende for realiseringen av et menneskesentrert samfunn.
